tirsdag 13. desember 2011

Mer fra NyGIV



Hartberg sier at en ren analytisk tilnærming til læring vil gi instrumentalisme. For å motvirke dette trenger vi et dynamisk vurderingssystem -> elevene skal forstå at vi er på vei et sted, og gjerne ogsvå hvilket sted det er. “Feedback is useless unless the students area ble to do something with it” (Black & William, 2006). Lærere generelt skriver FOR mye i tilbakemeldingene til elevene. Det er bedre å gi ett eller to råd, som eleven SKAL følge opp. Vi som lærere skal med andre ord gi både Ros og Råd (positiv vurderingsform). Det hjelper ikke hvor mange kulepunkter med råd og tilbakemeldinger vi som lærere gir til elevene, om de ikke følger dem opp. Det er jo slik i det daglige livet også; dersom du får mye kritikk fra en og samme person, blokkerer du denne personen. Verst blir det for eleven om det er dette forholdet han/hun har til læreren sin.




ELEVINVOLVERING



Mot slutten av foredraget gikk Hartberg hardt inn for elevinvolvering. Det er skrevet i Kunnskapsløftet at det er et krav, men fortsatt er det mange skoler som har langt igjen.
-Elevinvolvering er svaret på lærernes tidspress! Det gir en gjennomsiktighet for elevene. Alle vet hva som vurderes, hvordan det vurderes og hvorfor det vurderes slik, sa Hartberg. Det er fem viktige momenter i elevmedvirkning:







  • Samtale om læringsmål



  • Samtale om vurderingskriterier



  • Samtale om arbeidsformer



  • Egenvurdering



  • Hverandrevurdering (elevene vurderer hverandre)



METAREFLEKSJON




Det er vanskelig å kombinere kvalitativ og kvantitativ feedback. Gir man en kommentar med flere punkter og en karakter, vil mange av elevene, kanskje de fleste, se på karakteren og legge besvarelsen i sekken. Hvor er læringen i en slik feedback? Det dreper hele funksjonen i tilbakemeldingene, og derfor må vi som lærere stille krav til og legge opp til gjennomgang av tilbakemeldingene, for å sikre at elevene jobber videre med den. Det kreves en metarefleksjon for at jobben inne i læringslabyrinten blir målrettet.




EGENVURDERING
Elevene kan ofte, om målene og vurderingskriteriene er godt nok gjennomgått på forhånd, gjøre en egenvurdering etter eget arbeid er avsluttet. Dette er tidsbesparende for læreren, man kommenterer gjerne i en dialog med eleven. Dessuten gir det et større engasjement fra elevens side. Det er noen krav til egenvurdering:







  • Må skilles fra prestasjon



  • Eleven må ha eierskap til egne meninger



Mer kommer utover dagen. Nå skal jeg høre på Harald Ødegaard, en god kar.

mandag 12. desember 2011

NyGIV

Jeg er for tiden så heldig at jeg er på NyGIV-konferanse. Det er veldig inspirerende, og gir mange nyttige innspill til egen utdanning. For de som ønsker å vite mer om selve konferansen og om prosjektet er det bare å se her. Om prosjektet Ny GIV. Blant de som er med og arrangerer finner vi både Lesesenteret og Skrivesenteret. Det betyr at flesteparten av sesjonene for oss norsklærere både er praktisk nyttige og gir nye tanker rundt den undervisningen og vurderingen vi alle bedriver i hverdagen.

KOMPETANSE
Dagens første foredrag var av Egil Weider Hartberg, som er prosjektleder på Senter for livlang læring ved Høgskolen i Lillehammer. Egil er karismatisk, men innholdet var spennende. Han lekset opp lærerens hovedkompetanser:

  • Klasseledelseskompetanse

  • Relasjonskompetanse

  • Didaktisk kompetanse

  • Fagunnskap

  • Vurderingskompetanse

-Vi vil jo alle bli bedre, slo Hartberg fast, man trenger ikke bli syk for å bli bedre. Videre snakket han om at vi som lærere stadig trykker på avknapper og påknapper i forhold til elevenes læring.


-Det gjelder å finne de mest hensiktsmessige knappene, sa han videre og dro fram ett sitat.


“Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, butt his impact can be either positive or negative.” (Hattie and Timperley, 2007)


Dermed virker det kanskje innlysende at alle elever må oppleve



  • · Å mestre

  • · Å komme videre

  • · Å medvirke

  • · Å bli satt krav til

  • · Å bli trodd på

Spørsmålet er vel mer om vi kommer oss dit. Kanskje er hverdagen i klasserommet per i dag annerledes enn dette ønsket. Hartberg gikk gjennom vurderingsforskriften paragraf 3.2


· Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen og lærekandidaten aukar kompetansen sin i faget


· Sluttvurdering (standpunkt og eksamen) skal gi informasjon om kompetansen til eleven ved avslutninga av opplæringa i faget


NÅR VURDERER VI



Kanskje er vi som lærere alt for opptatt av sluttvurderingen, som jo på sett og vis skal være en rettferdig bedømmelse av sluttkompetansen til elevene. Men vi er kanskje ikke like flinke til å hjelpe dem fram mot målet. Har vi presisert målene med det vi driver med? Kompetansemålene er ikke nødvendigvis mer enn incentiver på veien mot en ferdig kompetanse i faget. Om vi stykker opp læreplanen etter læringsmål, og underviser i bolker med dette; når vurderer vi? Jeg tror, og jeg understreker at dette er min oppfatning, at vi har vurdering i form av tester på slutten av hvert emne. På denne måten gir vi elevene flere små sluttvurderinger i etterkant av hvert emne. Vi gir tilbakemeldinger på de tidspunktene elevene anser seg som ferdige med sitt arbeid. Da er de ikke mottakelige for feedback. De er jo ferdige, kanskje føler de til og med at løpet er kjørt for denne gang.


-Vi har ikke lov til å informere eleven hvordan han/hun ligger an i faget uten at det fører til mulighet for vekst, sa Hartberg. Men det er jo det mange av oss gjør. Vi vurderer uten å vise elevene hvordan de kan komme seg videre, hva de skal gjøre for å vokse i faget. I følge Hartberg bør vurderingen komme i avslutningen av et arbeid, men ikke når arbeidet er ferdig. Da er de mest mottakelige for feedback og vil mest sannsynlig følge lærerens velmente råd.


Prinsippene i veiledning for læring, som udir har lagt ut mye om, er enkle å forstå, men kanskje ikke like enkle å implementere i klasseromshverdagen:


1. Hvor skal de?


2. Hvor er de?


3. Råd om forbedring


4. Elevinvolvering


Vi skal vurdere mens elevene er i prosess, ikke når de er ferdige med noe. Dessuten skal vi ha tre ulike tidsplan vi skal operere med:


· Det korte (hver dag; detaljer)


· Det mellomlange (noen uker; emner)


· Det lange (år; den lange kompetanseserien)


Dersom fokuset vårt blir på underveisvurdering og elevmedvirkning, kan vi oppnå noe magisk; elevene kan forstå HVORFOR de er på skolen. Da vil de også drive med det som faktisk er viktig; læring. Vi må gi elevene en følelse av at de utvikler seg, for det gjør de uansett hva vi gjør. Det er vår oppgave å fortelle elevene hvor de skal (når det gjelder å presisere mål bl.a.)! Mange elever driver med noe uten helt å forstå hvor vi skal. George Harrison synger: “If you don’t know where you’re going –any road will take you there”




I morgen kommer mer fra foredraget…

onsdag 30. mars 2011

Vårtentamen
















































Jeg holder for tiden på med å lage tentamensoppgaver til førsteklassen i allmennfag. Denne gangen har jeg tenkt å legge ut temaene i forkant, slik at de kan sanke kilder og være nogenlunde forberedt. Jeg har også tenkt å kun gi oppgaver som åpner for essay eller artikkel-skriving. Slik eksamensoppgavene er lagt opp, mener jeg at det er viktig å terpe på akkurat dette. Men kanskje skulle jeg hatt en analyseoppgave? Noen meninger?

tirsdag 22. mars 2011

Å lykkes som blogger

mest av alt er dette noe jeg skal blogge om ved et senere tidspunkt. Så her er lenken for å huske den til siden

Nynorsk über alles


Jeg liker noen ganger å finne nye omveier inn i norskundervisningen. Denne episoden fra Uti Vår Hage kan brukes som inngang til å diskutere språkstrid.
Episoden finner du om du klikker på bildet.
NRK har også lagt ut manus

Tips


Her er det mye fint å finne for arbeid i norskfaget. Spesielt liker jeg muligheten til å søke i bøker...

Tekstarbeid


Kanskje kan vi bruke nyere norsk poesi for å diskutere bruk av språk og bilder også?
Sammen med dette klippet fra nrk, kan man kanskje diskutere dette som en sammensatt tekst.